-
1 katt
-en, -erкошка, котikke en katt — никого, груб. ни одной собаки (нет)
gå som katten om den varme grøt (om vellingen) — ходить вокруг да около ( букв. ходить словно кот вокруг горячей каши)
i mørke er alle katter grå — погов. ночью все кошки серы
når katten er borte danser musene på bordet — посл. без кота мышам раздолье
2) мор. плеть, кошкаgi katten i noe — вульг. наплевать на что-л. (пренебречь чем-л.)
gi (få)katten — разг. выгнать (быть уволенным) с работы
-
2 katt fortred
(ikke gjøre en katt fortred) not hurt a fly -
3 katt
substantiv1. kat, huskat, tamkat (zoologi)Jag ger katten i vad du tycker!
Jeg blæser på, hvad du syn's!
Jeg tør bande på, at det her vil lykkes!
Katten (kattsiken, kattsingen) också!
Kattens osse!, Pokkers osse! (udtryk for irritation)
3. kattelignende rovdyr (hverdagssprog/slang)Den sibiriska tigern är den största katten bland de stora katterna (tiger, gepard, lejon, leopard, lokatt)
Den sibiriske tiger er den største kat bland de store katte (tiger, gepard, løve, leopard, los)
huskatt; raskatt; skeppskatt
huskat; racekat; skibskat
Gå uden om noget som katten om den varme grød, ikke turde gå lige til sagen
Person der befinder sig i et 'finere' selskab end hun/han plejer at være i
Ikke en kat, ingen, slet ikke nogen
Der er ugler i mosen, et eller andet (mistænkeligt) er på færde
Lege kattens leg med musen, hård og hensynsløs behandling af en svag person
Når katten er ude, danser musene på bordet
Hvis man vil slås, så må man tåle at selv blive slået
Det är inte kattskit det!
Det er sgu ikke så dårligt!
-
4 katt
substantiv1. kat, huskat, tamkat (zoologi m.m.)Jag ger katten i vad du tycker (jag struntar i, vad du tycker)!
Jeg blæser på, hvad du syn's!Jeg tør bande på, at det her vil lykkes!Katten (kattsiken, kattsingen) också!
Kattens osse!, Pokkers osse! (udtryk for irritation)3. kattelignende rovdyr (hverdagssprog/slang)Den sibiriska tigern är den största katten bland de stora katterna (tiger, gepard, lejon, leopard, lokatt)
Den sibiriske tiger er den største kat bland de store katte (tiger, gepard, løve, leopard, los)Sammensatte udtryk:huskatt; raskatt; skeppskatt
huskat; racekat; skibskatSærlige udtryk:Gå uden om noget som katten om den varme grød, ikke turde gå lige til sagenPerson der befinder sig i et 'finere' selskab end hun/han plejer at være iIkke en kat, ingen, slet ikke nogenDer er ugler i mosen, et eller andet (mistænkeligt) er på færdeLege kattens leg med musen, hård og hensynsløs behandling af en svag personNår katten er ude, danser musene på bordetHvis man vil slås, så må man tåle at selv blive slåetDet är inte kattskit det!
Det er sgu ikke så dårligt! -
5 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å -
6 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
7 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
8 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
9 hund
substantiv1. hund (zoologi m.m.)Om du går ut med hunden, så ha den i koppel!
Hvis du går ud med hunden, så husk snoren!Din lathund, din fyllhund, din fähund! Vem vill man helst inte vara?
Dit dovendyr, din fulderik, din slyngel! Hvem vil man helst ikke være?Sammensatte udtryk:bandhund; knähund; rashund
lænkehund; skødehund; racehundhunddjur; hundblick; hundhår
hundedyr; hundeblik; hundehårSærlige udtryk:Leve et hundeliv, arbejde meget hårdtVære som hund og kat, altid være uenigeDer ligger hunden begravet, dér har vi forklaringen (på noget fejlagtigt, mærkeligt m.m.)Det bedste hos mennesket er hunden, hunden er menneskets bedste venDrivende hund, hund der forfølger vildt -
10 hund
substantivOm du går ut med hunden, så ha den i koppel!
Hvis du går ud med hunden, så husk snoren!
bandhund; knähund; rashund
lænkehund; skødehund; racehund
Leve et hundeliv, arbejde meget hårdt
Være som hund og kat, altid være uenige
Der ligger hunden begravet, dér har vi forklaringen (på noget fejlagtigt, mærkeligt m.m.)
-
11 hund
-en, -er1) собака, пёсden store (lille) hund — астр. созвездие Большого (Малого) Пса
mange hunder er harens død — погов. многим с одним легко справиться
der ligger hunden begravet — погов. вот где собака зарыта
gale hunder får revet skinn — погов. сама себя раба бьёт, коли нечисто жнёт
de hunder som gjør biter ikke — погов. бойся не той собаки, которая лает, а бойся той, которая молча кусает
2) разг. собака, скотина (ругательство)3) røde hunder мед. краснухаgå i hundene — разг. опуститься, пропасть, погибнуть (о человеке)
være en hund etter noe — быть страстным любителем чего-л., быть охотником до чего-л.
-
12 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
13 fortred
* * *subst. harm, mischief, hurt, injury subst. annoyance, vexation (ikke gjøre en katt fortred) would not hurt a fly (komme i fortred) (også om ubeleilig graviditet) get into trouble -
14 först
adverbium1. først, før alle andre, før (noget andet sker)Det var finansministeren, der først kommenterede sagen
Jag ska först svara på en viktig mejl, sen (sedan) kommer jag
Jeg skal først besvare en vigtig mail, men så kommer jeg
2. ikke førFörst var det en massa bråk, men sen hörde vi skottlossning
Først var der masse ballade, men så kunde vi høre, at der blev affyret skud
-
15 osa
verbum1. ose, lugte, stinke, ryge2. svare på en indbydelse (o.s.a. = om svar anhålles, svarer til det danske s.u.) (hverdagssprog/slang)Till alla som inte har osat ännu, svara så fort ni kan!
Til alle, der ikke har svaret endnu, gør det så hurtigt som muligt!
Tampen brænder, der ligger noget bagved
-
16 först
adverbium1. først, før alle andre, før (noget andet sker)Det var finansministeren, der først kommenterede sagenJag ska först svara på en viktig mejl, sen (sedan) kommer jag
Jeg skal først besvare en vigtig mail, men så kommer jeg2. ikke førFörst var det en massa bråk, men sen hörde vi skottlossning
Først var der masse ballade, men så kunde vi høre, at der blev affyret skudSærlige udtryk: -
17 osa
verbum1. ose, lugte, stinke, ryge2. svare på en indbydelse (o.s.a. = om svar anhålles, svarer til det danske s.u.) (hverdagssprog/slang)Till alla som inte har osat ännu, svara så fort ni kan!
Til alle, der ikke har svaret endnu, gør det så hurtigt som muligt!Særlige udtryk:Tampen brænder, der ligger noget bagved -
18 otröstlig
adjektiv1. utrøsteligTror du inte att vi måste skaffa Lillan en ny katt, hon är ju otröstlig efter att Misse har försvunnit?
Mener du ikke, at vi må finde en ny kat til L., hun er jo utrøstelig efter at M. er forsvundet? -
19 освободить
292 Г сов.несов.освобождать кого-что, от кого-чего vabastama, vabaks laskma v tegema; \освободить родину kodumaad vabastama, \освободить от наказания karistusest vabastama, \освободить от обязанностей kohustustest vabastama, \освободить от должности ametikohalt vabastama, \освободить от заведования лабораторией laborijuhataja kohalt v ametist vabastama v lahti laskma, \освободить от гнёта ikke alt v ikkest vabastama, \освободить птицу lindu vabaks v priiks laskma, \освободить комнату tuba vabastama v vabaks tegema, \освободить руку kätt vabaks tegema, \освободить руки кому (1) kelle käsi lahti päästma, (2) ülek. kellele tegevusvabadust andma, \освободить банку из-под варенья moosipurki tühjaks tegema, освобождённый работник põhitööväline töötaja
См. также в других словарях:
Katze — 1. A Kât luckat efter a Könnang. (Nordfries.) – Johansen, 57. Eine Katze lugt, sieht nach einem Könige. 2. Ain katz vnd ain muz, zwen han in aim huz, ain alt man vnd ain iung wib belibent selten an kib. – Reinmar d.A., 1200. 3. Alle (alte) Katten … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Frau — 1. Alle Frauen sind Eva s Tochter. Dän.: Alle mandfolk ere Adams sönner og quindfolk Evæ døttre. (Prov. dan., 6.) 2. Alle Frauen sind gut. Die Engländer fügen boshaft hinzu: zu etwas oder nichts. (Reinsberg I, 59.) 3. Alte Frau – Liebe lau. In… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leben (Verb.) — 1. Allens, wat liewet, dat liewet gêrn. (Waldeck.) Holl.: Al, wat leven heeft ontvangen, gaat op losse en looze gangen. (Harrebomée, II, 19.) 2. Anders lebt man bei uns, anders zu Rom. 3. Aso lang man lebt, thur (darf) män nit reden; as män… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Vogel — 1. A Fôglar diar so êder sjong, gung a Kâter iar inj aauer a dik me (wegh me üüb a Dâi). (Amrum.) – Haupt, VIII, 351, 19. Die Vögel, die so früh singen, mit denen geht die Katze über den Deich (am Tage weg). 2. A grosser Vogel braucht a gross… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Maus — 1. Aber ach und weh, gibt es Mäuse im Bodensee. 2. Alte Mäuse fressen auch gern frischen Speck. – Altmann VI, 401. 3. Alte Mäuse gehen auch in die Falle. 4. An slacht Müs, diar man ian Hâl hea. (Nordfries.) – Johansen, 65. Eine schlechte Maus,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Bauer (der) — 1. Armer Bauern Kälber und reicher Herren Töchter werden nicht alt. – Kirchhofer, 347. 2. Auch der Bauer isst nicht ungesalzen. Was ihm indess von seinem Schulzen, Landrath oder Pfarrer vorgepredigt wird, ist in der Regel nicht mit attischem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Fisch — 1. Abgestandene Fisch will Gott nicht haben auf seinen Tisch. – Parömiakon, 2653. 2. Alle fische im Meere stehen Gott zu gebot. – Petri, II, 5. 3. Alle Fische schnellen den Schwanz, selbst das Alte Weib1. – Wullschlägel. 1) Name eines Fisches. –… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Jahr — 1. Ale neinj Jôr î (zwî) Wînjjôr. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 59. 2. Ale sâf Jôr î Gôfjôr. – Schuster, 58. 3. All Joar n Jöhr un to n Harwst noch n Spoatling. (Pommern.) Alle Jahre ein Kind und im Herbst noch einen Spätling. Von fruchtbaren… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
